Elbilguide
Ladeboks i borettslag og sameie
En ladeforespørsel fra en andelseier eller seksjonseier med parkeringsrett utløser flere spørsmål enn valget av én boks. Laderetten fra 1. januar 2021 må ses sammen med kapasitet, DSB-krav og laststyring. Vedtaket må dessuten skille felles infrastruktur, privat ladeboks og faktisk strømforbruk.
Én ladeboks i et borettslag eller sameie kan kreve kabelvei gjennom fellesareal, kontroll av hovedsikringer og måling av strømforbruk. I tillegg må eierskap, bruk og vedlikehold få tydelige regler. Den første forespørselen bør derfor behandles som starten på en felles løsning som kan utvides.
Styresaken bør opprettes før leverandørene inviteres. Den må vise hvem som har privat plass eller parkeringsrett på fellesareal, hvor mange som kan trenge lading de neste årene, og hvilken kapasitet bygget har. Faktureringen av strøm, service, felles infrastruktur og private bokser må også beskrives skriftlig.
Beslutningsstøtte
Før styret vedtar ladepunkt og felles infrastruktur
Disse avklaringene hører hjemme i styresaken før boligselskapet svarer eller inngår en leverandøravtale.
- Kontroller at søkeren har privat parkeringsplass eller dokumentert parkeringsrett; ved utsettelse eller avslag skal styrets saklige grunn forklares skriftlig.
- En registrert elvirksomhet utarbeider kapasitet- og sikkerhetsgrunnlaget for hovedsikring, strømnett, kabelvei, samtidige biler, laststyring og oppstart etter strømbrudd.
- Skriv kostnadsmodellen som tre adskilte spor: felles infrastruktur og nettoppgradering, privat ladeboks eller montering på fast plass, og faktisk strømforbruk per bruker.
- Før kontrakt må styret avklare serviceansvar, eierskap til infrastruktur, bindingstid, rapporter per ladepunkt, tilgang ved plassbytte og rutiner for skadde eller allment tilgjengelige punkter.
Parkeringsretten setter rammen for styresaken
Fra 1. januar 2021 gir borettslagsloven § 5-11 a og eierseksjonsloven § 25 a en individualrett til å etablere ladepunkt på visse vilkår. Retten gjelder andelseiere og seksjonseiere som har rett til å parkere på boligselskapets eiendom. Styret skal fortsatt samtykke, men kan bare nekte ved saklig grunn. En skriftlig forespørsel bør oppgi plassnummer, parkeringsrett og ladebehov; svaret bør forklare styrets vurdering av kapasitet, kostnader og sikkerhet.
Garasjen må vurderes som ett elektrisk anlegg
Før valg av leverandør bør en registrert elvirksomhet vurdere hovedsikring, byggets strømnett, kabelveier og antall biler som kan lade samtidig. Vurderingen må også dekke mulig oppgradering og vedlikehold. DSB viser til at ladepunkter i borettslag og sameier belastes høyt over lang tid, ofte i garasjer med slaps, støv, fukt og fysisk slitasje. Boligselskapet trenger derfor rutiner for kontroll og vedlikehold i fellesarealene.
Laststyringen må tåle både vekst og strømbrudd
DSB beskriver Mode 3-ladestasjon som standardløsningen for fast lading. Laststyring og betalingsløsning er særlig aktuelt når kapasiteten er begrenset i borettslag, sameier og fellesgarasjer. Systemet må dimensjoneres for vanlig drift og for situasjonen etter strømbrudd, når alle bilene ellers kan forsøke å starte samtidig.
Leverandøren bør vise hvordan anlegget prioriterer biler ved lav tilgjengelig effekt, hvordan nye plasser kobles til, og hvilke rapporter styret får per ladepunkt. Selv når strømmen hentes fra leilighetenes sikringsskap, må styret vurdere byggets samlede effekt. DSB peker på at denne modellen kan utløse nye diskusjoner om anleggsbidrag når flere biler skal lade.
Tre kostnadsspor må holdes fra hverandre
Vedtaket og beboeravtalen bør skille mellom tre kostnadsspor. Felles kabling, målere, styringssystem, service og mulig nettoppgradering er noe annet enn boksen på en privat plass og strømmen den enkelte bruker. Regjeringens tolkningsuttalelse sier at oppgradering av strømnett og etablering av ladeinfrastruktur normalt vurderes etter de vanlige reglene for felleskostnader, også når boligselskapet leier anlegget av en leverandør.
Driftsansvaret begynner før første bil kobles til
En installasjonsrapport er bare starten på driften av et felles ladeanlegg. Styret trenger rutiner for feilmelding, utkobling av skadde ladepunkter, fjerning av tilgang ved brukerbytte og dokumentasjon av strømforbruk. For besøks- og andre allment tilgjengelige ladepunkter beskriver DSB visuell sjekk hver uke og fagkontroll årlig. Punkter som bare én beboer disponerer, kontrolleres så ofte en registrert elvirksomhet mener er nødvendig.
Vinterbehovet må fordeles over døgnet
På kalde morgener vil beboerne gjerne forvarme bilen, starte med nok batteri og slippe et unødvendig hurtigstopp før jobb eller hyttetur. Samtidig peker NVE/RME på at jevnere strømforbruk kan redusere nettleien. Styret bør derfor undersøke om ladevindu, laststyring og fakturering flytter lading bort fra timene da garasje, varmtvann, ventilasjon og husholdninger allerede trekker mye effekt.
Kilder
Kilder og veiledning
Kan styret nekte ladeboks i felles garasje?
At lading er nytt, upraktisk eller omdiskutert, er ikke i seg selv grunnlag for avslag. Et negativt svar må bygge på saklig grunn. Styret bør dokumentere den faglige vurderingen av kapasitet, økonomi, sikkerhet eller en pågående felles utbygging.
Må alle betale for ladeanlegget?
Fordelingen avhenger av hva kostnaden gjelder. Felles infrastruktur og nødvendige oppgraderinger vil ofte følge reglene for felleskostnader. Søkerens ladeboks, montering på privat plass og faktiske strømforbruk bør skilles tydelig ut i avtalen og fakturagrunnlaget. Før en annen fordeling velges, må styret kontrollere samtykke og lovgrunnlag.
Hva bør styret spørre leverandøren om?
Tilbudet bør vise tilgjengelig effekt, laststyring, betalingsmåte, serviceansvar, eierskap til infrastruktur, bindingstid og mulighet for flere bokser. Det må også forklare drift ved strømbrudd eller feil, rapporter per plass og tilkobling av nye beboere. Et billig førstetilbud har liten verdi hvis boligselskapet bindes til et system som ikke kan skaleres.
Hva bør en andelseier eller seksjonseier sende til styret?
En kort skriftlig søknad bør oppgi parkeringsrett, plassnummer ved fast plass, kjent biltype, ønsket ladetidspunkt og forventet kjøremønster. Søkeren kan samtidig be om styrets plan for saksbehandling, kostnader og dokumentasjon, samt om boligselskapet vurderer et felles ladeanlegg.